mandag 17. mai 2010
fredag 26. mars 2010
Oppgave 11.2.9
a)
Klikk på Bildet (ble litt rart)
Dette er en funksjonsbasert arbeidsdeling. Arbeidsdeling etter funksjon består av å samle opp oppgaver som hører sammen, i egne avdelinger. Medarbeiderne blir plassert i bedriften etter kompetanse og kunnskap. I dette tilfellet er det 5 ingeniører og 10 arbeidsledere som er på anleggsplassen og passer på byggingen, mens det er 2 sivilingeniører som tar seg av tegninger og beregninger.
Fordeler med en slik struktur er at det fører til høy grad av spesialisering, reduserer dobbeltarbeid og øker samordningen.
Ulemper ved en slik struktur er at det kan oppstå mange rutinejobber, spesialiseringen kan hindre jobbrotasjon og fokus på eget arbeid i stedet for bedriftens mål.
b)
Grunnene til kommunikasjonsproblemene kan være basert på noen av ulempene som er nevnt ovenfor. Det at det blir lite variasjon i arbeidet og at man fokuserer bare på eget arbeid kan føre til utbrenthet og til en mindre spennende hverdag. Dette kan føre til at mange velger å slutte etter relativt kort tid i bedriften. Uten motiverte arbeidere er det vanskelig å drive en bra bedrift.
c)
Det er 3 forskjellige typer ledermetoder: Diktatoren, La-skure-lederen og Demokraten. Alle 3 har forskjellige fordeler og ulemper og det kan variere hvem som passer fra i de forskjellige bedriftene.
Diktatoren tar de fleste beslutninger selv og kan være dominerende og dirigerende. Dette kan føre til lavere motivasjon for de ansatte. Dette vil ikke være et godt alternativ for Kaja i og med at hun allerede sliter med dårlig motivasjon hos de ansatte.
La-skure-lederen overlater alt til de ansatte og griper bare inn hvis noe går galt. Lederstilen kan fungere med motiverte og kreative arbeidere, noe Kaja ikke har. Derfor vil jeg også utelukke denne ledermetoden.
Demokraten motiverer medarbeiderne og gir de frihet under ansvar. Dette tror jeg er den beste løsningen for Kaja. Hun kan motivere de ansatte i tillegg til å få jobben gjort på en bra måte. I og med at hun får en bedre kommunikasjon med de ansatte finner hun også kanskje ut hvorfor mange av arbeiderne er lite motiverte og kan løse bedriftens problemer.
Klikk på Bildet (ble litt rart)
Dette er en funksjonsbasert arbeidsdeling. Arbeidsdeling etter funksjon består av å samle opp oppgaver som hører sammen, i egne avdelinger. Medarbeiderne blir plassert i bedriften etter kompetanse og kunnskap. I dette tilfellet er det 5 ingeniører og 10 arbeidsledere som er på anleggsplassen og passer på byggingen, mens det er 2 sivilingeniører som tar seg av tegninger og beregninger.
Fordeler med en slik struktur er at det fører til høy grad av spesialisering, reduserer dobbeltarbeid og øker samordningen.
Ulemper ved en slik struktur er at det kan oppstå mange rutinejobber, spesialiseringen kan hindre jobbrotasjon og fokus på eget arbeid i stedet for bedriftens mål.
b)
Grunnene til kommunikasjonsproblemene kan være basert på noen av ulempene som er nevnt ovenfor. Det at det blir lite variasjon i arbeidet og at man fokuserer bare på eget arbeid kan føre til utbrenthet og til en mindre spennende hverdag. Dette kan føre til at mange velger å slutte etter relativt kort tid i bedriften. Uten motiverte arbeidere er det vanskelig å drive en bra bedrift.
c)
Det er 3 forskjellige typer ledermetoder: Diktatoren, La-skure-lederen og Demokraten. Alle 3 har forskjellige fordeler og ulemper og det kan variere hvem som passer fra i de forskjellige bedriftene.
Diktatoren tar de fleste beslutninger selv og kan være dominerende og dirigerende. Dette kan føre til lavere motivasjon for de ansatte. Dette vil ikke være et godt alternativ for Kaja i og med at hun allerede sliter med dårlig motivasjon hos de ansatte.
La-skure-lederen overlater alt til de ansatte og griper bare inn hvis noe går galt. Lederstilen kan fungere med motiverte og kreative arbeidere, noe Kaja ikke har. Derfor vil jeg også utelukke denne ledermetoden.
Demokraten motiverer medarbeiderne og gir de frihet under ansvar. Dette tror jeg er den beste løsningen for Kaja. Hun kan motivere de ansatte i tillegg til å få jobben gjort på en bra måte. I og med at hun får en bedre kommunikasjon med de ansatte finner hun også kanskje ut hvorfor mange av arbeiderne er lite motiverte og kan løse bedriftens problemer.
mandag 1. februar 2010
Organisasjonsplan
Jeg har valgt å ta for meg organisasjonsplanen til ICA. Det finnes mange forskjellige ICA butikker med mange forskjellige organisasjonsplaner og forskjellige løsninger.
I dag er ICA-konsernet en av Nordens ledende detaljhandelsselskap med ca. 2300 egne og kjøpmannseide butikker i Sverige og Norge. ICA finnes også i de baltiske landene gjennom Rimi Baltic. ICA eies med 40% av hakon invest AB og med 60% av nederlandske Roal Ahold NV.
Jeg har valgt å ta for meg 1 ICA butikk og studere dens Organisasjonsplan og arbeids struktur.Butikken har 4 forskjellige avdelinger; Kassen, Kolonialen, Ferskvare&Bakeri og Frukt&Grønt. Alle disse avdelingene har én sjef som har ansvaret for at alt går vell for seg, bestillinger og retur og lignende. Disse sjefene har to overodnede sjefer i assisterende butikksjef og butikksjef. Disse har anvaret for hele butikken og for at alle avdelingene holder standarden ledelsen i ICA konsernet har satt.
Alle avdelingene er basert på produktbasert arbeidsdeling. Dette vil si at man har en ansvarlig for en spesiell produktgruppe: For eksempel øl&mineralvann, melk&frys, tørrvarer og nonfood som er tilfelle i kolonialen. Dette gjør at de ansvarlige får spesialisert seg på sitt ansvarsområde.Dette gjør også at man får mer kunnskap om etterspørsel slik at man unngår svinn og får mer nøyaktige bestillinger og dermed taper mindre penger på produkter som ikke kan selges.
ICA AB
Butikksjef
Assisterende Butikksjef
Kolonialsjef - Ferskvare&Bakerisjef - Frukt&Grøntsjef - Kassesjef
Kolonial: melk&frys, øl&mineralvann, nonfood, tørrvare
Ferskvare&bakeri: bakeri, kjøtt, fisk
Frukt&grønt: frukt
Kasse: kasse, vogn og flasker
Sånn ser ICAs organisasjonsplan ut. Jeg vil si at denne fungerer på en bra måte fordi den gjør at alle kan spesialisere seg på sitt område. Dette gjør at de ansatte får mer kompetanse innenfor sitt felt og man får bedre resultater. Dette gjør også at de lettere kan gjøre kunden fornøyd ved at de kan svare på eventuelle spørsmål. Fornøyde kunder, kommer som oftest tilbake og dette tjener bedriften på. Ulemper ved denne inndelingen kan være at noen avdelinger blir mer prioritert enn andre og de ansatte blir mindre allsidige.
Kilder:
http://www.ica.no/FrontServlet?s=om_ica&state=organisation&showMenu=om_ica_0
I dag er ICA-konsernet en av Nordens ledende detaljhandelsselskap med ca. 2300 egne og kjøpmannseide butikker i Sverige og Norge. ICA finnes også i de baltiske landene gjennom Rimi Baltic. ICA eies med 40% av hakon invest AB og med 60% av nederlandske Roal Ahold NV.
Jeg har valgt å ta for meg 1 ICA butikk og studere dens Organisasjonsplan og arbeids struktur.Butikken har 4 forskjellige avdelinger; Kassen, Kolonialen, Ferskvare&Bakeri og Frukt&Grønt. Alle disse avdelingene har én sjef som har ansvaret for at alt går vell for seg, bestillinger og retur og lignende. Disse sjefene har to overodnede sjefer i assisterende butikksjef og butikksjef. Disse har anvaret for hele butikken og for at alle avdelingene holder standarden ledelsen i ICA konsernet har satt.
Alle avdelingene er basert på produktbasert arbeidsdeling. Dette vil si at man har en ansvarlig for en spesiell produktgruppe: For eksempel øl&mineralvann, melk&frys, tørrvarer og nonfood som er tilfelle i kolonialen. Dette gjør at de ansvarlige får spesialisert seg på sitt ansvarsområde.Dette gjør også at man får mer kunnskap om etterspørsel slik at man unngår svinn og får mer nøyaktige bestillinger og dermed taper mindre penger på produkter som ikke kan selges.
ICA AB
Butikksjef
Assisterende Butikksjef
Kolonialsjef - Ferskvare&Bakerisjef - Frukt&Grøntsjef - Kassesjef
Kolonial: melk&frys, øl&mineralvann, nonfood, tørrvare
Ferskvare&bakeri: bakeri, kjøtt, fisk
Frukt&grønt: frukt
Kasse: kasse, vogn og flasker
Sånn ser ICAs organisasjonsplan ut. Jeg vil si at denne fungerer på en bra måte fordi den gjør at alle kan spesialisere seg på sitt område. Dette gjør at de ansatte får mer kompetanse innenfor sitt felt og man får bedre resultater. Dette gjør også at de lettere kan gjøre kunden fornøyd ved at de kan svare på eventuelle spørsmål. Fornøyde kunder, kommer som oftest tilbake og dette tjener bedriften på. Ulemper ved denne inndelingen kan være at noen avdelinger blir mer prioritert enn andre og de ansatte blir mindre allsidige.
Kilder:
http://www.ica.no/FrontServlet?s=om_ica&state=organisation&showMenu=om_ica_0
mandag 11. januar 2010
SAS
SAS er det ledense flyselskapet i nord-europa. I 2008 fløy 29 millioner passasjerer til 150 forskjellige destinasjoner.
Visjon:
Være førstevalget for flyreiser i norden
Mål:
SAS sitt mål gi eierne en fortjeneste. Et av de finansielle målene er å få et overskudd på 7%
Forretningsidé:
Vi ønsker å tilby fleksible og rimelige flyreiser med fokus på service som møter stanardene til alle businessreisende i norden
Bærekraftighet er et fundament for SAS sin virksomhet og sammen med miljøspørsmål av strategisk betydning for selskapets fortsatte utvikling.
I deres Bærekraftighetsrapport kan du lese om våre retningslinjer for:
• Bidrag til en bærekraftig utvikling
• HMS arbeidet
• Miljøprinsipper og utslippstall
• Kvalitetssikring av miljødata
• Samfunnsansvar (CSR)
• Sosiale og etiske retningslinjer
Selv om SAS mener de har en bærekraftig bedrift, er det en stor påkjenning for miljøet med alle flyvningene. Sånn som verden er nå er vi helt avhengig av fly og derfor blir det heller et fokus på hvorvidt SAS greier å påvirke miljøet på en possitiv måte. De kan gjøre små ting som å kutte ut mellomlandinger og fly mer effektivt. De kan også ta inn fly som er mer miljøvennelige.
Kilder:
http://www.sas.no/no/Om-SAS-Norge/MiljoBarekraftighet/
Visjon:
Være førstevalget for flyreiser i norden
Mål:
SAS sitt mål gi eierne en fortjeneste. Et av de finansielle målene er å få et overskudd på 7%
Forretningsidé:
Vi ønsker å tilby fleksible og rimelige flyreiser med fokus på service som møter stanardene til alle businessreisende i norden
Bærekraftighet er et fundament for SAS sin virksomhet og sammen med miljøspørsmål av strategisk betydning for selskapets fortsatte utvikling.
I deres Bærekraftighetsrapport kan du lese om våre retningslinjer for:
• Bidrag til en bærekraftig utvikling
• HMS arbeidet
• Miljøprinsipper og utslippstall
• Kvalitetssikring av miljødata
• Samfunnsansvar (CSR)
• Sosiale og etiske retningslinjer
Selv om SAS mener de har en bærekraftig bedrift, er det en stor påkjenning for miljøet med alle flyvningene. Sånn som verden er nå er vi helt avhengig av fly og derfor blir det heller et fokus på hvorvidt SAS greier å påvirke miljøet på en possitiv måte. De kan gjøre små ting som å kutte ut mellomlandinger og fly mer effektivt. De kan også ta inn fly som er mer miljøvennelige.
Kilder:
http://www.sas.no/no/Om-SAS-Norge/MiljoBarekraftighet/
Økonomisk Globalisering
Økonomisk globalisering betyr at det vokser fram bedrifter som har hele verden som markedsplass, og som ikke har tilhørighet til noe spesielt land. Dette har blitt mer å mer vanlig de senere årene og er en reaksjon på økt velstand og effektivisering i industrien. Det er vanlig med høy konkurranse i markedene og derfor er det nødvendig å produsere tjenester og varer på billigst mulig måte. Derfor har mange bedrifter flyttet produksjonen til land med gunstigere lønnsbetingelser eller som er bedre tilegnet produksjonen. Muligheten for økt økonomiske globaliseringen hadde ikke vært her om vi ikke hadde hatt muligheten til å transportere varer over hele verden over en relativt kort tidsperiode. Hver dag krysser det varer, kapital, informasjon, kultur og mennesker grenser i stort omfang. Verden samhandler bedre økonomisk og den har blitt mer grenseløs.
Denne utviklingen har gitt oss større muligheter enn før. Den har økt velstanden drastisk og den har gitt oss en helt annen livsstil. For noen år siden var det helt uttenkelig å bestille en genser fra USA på internett og få den 3 dager etterpå. Dette er ting vi tar som en selvfølge nå og uten økonomisk globalisering hadde ikke dette vært mulig. Noen negative sider ved utviklingen er at konkurransen er høy og mange bedrifter blir "skvist" ut av markedet. Det er også mange arbeidsplasser som blir "borte". For å opprettholde landenes private økonomi og balanse har man innført toll, avgifter og kvoter for eksport og import.
Utviklingen har ført til at landene handler mer med hverandre og den økte handelen omfatter alle inntektsklassene. Med mer handel mellom landene fører det også med seg at landene blir avhengig av hverandre.
Kilder:
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering/(part)/1
Økonomi&Ledelse kap.1
Denne utviklingen har gitt oss større muligheter enn før. Den har økt velstanden drastisk og den har gitt oss en helt annen livsstil. For noen år siden var det helt uttenkelig å bestille en genser fra USA på internett og få den 3 dager etterpå. Dette er ting vi tar som en selvfølge nå og uten økonomisk globalisering hadde ikke dette vært mulig. Noen negative sider ved utviklingen er at konkurransen er høy og mange bedrifter blir "skvist" ut av markedet. Det er også mange arbeidsplasser som blir "borte". For å opprettholde landenes private økonomi og balanse har man innført toll, avgifter og kvoter for eksport og import.
Utviklingen har ført til at landene handler mer med hverandre og den økte handelen omfatter alle inntektsklassene. Med mer handel mellom landene fører det også med seg at landene blir avhengig av hverandre.
Kilder:
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering/(part)/1
Økonomi&Ledelse kap.1
mandag 26. oktober 2009
Interessegrupper og Interessekonflikter
Jeg har valgt å ta for meg interessegruppene til ICA. Grunnen til at jeg valgte denne bedriften var at jeg selv jobber i ICA og synes detter er en interessant bedrift som jeg allerede har litt kjennskaper til.
Hvilke interessekonflikter kan oppstå mellom bedriftens interessegrupper ?
Eksempler på interesskonflikter som kan oppstå er at leverandørerene ikke leverer varene i tide og at det vil bli varer som butikken da ikke får solgt. Butikken vil dermed tape penger og kundens tillit. Det kan også skape konflikter mellom ledelse og ansatte hvis det blir nedskjæringer i bedriften og at man må for eksempel droppe julebordet i år(ja, jeg snakker av erfaring). Det er også vanlig at det blir konflikter hvis de ansatte forventer økte lønninger mens ledelsen vil at overskuddet skal gå til å sikre fremtidige investeringer.
Hvilke interessekonflikter kan oppstå mellom bedriftens interessegrupper ?
Eksempler på interesskonflikter som kan oppstå er at leverandørerene ikke leverer varene i tide og at det vil bli varer som butikken da ikke får solgt. Butikken vil dermed tape penger og kundens tillit. Det kan også skape konflikter mellom ledelse og ansatte hvis det blir nedskjæringer i bedriften og at man må for eksempel droppe julebordet i år(ja, jeg snakker av erfaring). Det er også vanlig at det blir konflikter hvis de ansatte forventer økte lønninger mens ledelsen vil at overskuddet skal gå til å sikre fremtidige investeringer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)